World to the West

Fortiden viser det framtiden skjuler.

Grunnleggeren kom med et skip, og så et fruktbart land.

Under hennes ord, tok de landet for seg selv.

Hun la ned røttene for hennes livsverk.

Fire vise disipler samlet seg under henne.

Michlan elsket død og liv, og Xinu elsket for- og framtid.

Chal og Tlaloc elsket regn, sol og himmel, og hverandre enda mer.

Til slutt ble frukten endelig til, og grunnleggeren hadde et stort håp.

Gjennom dens blå essens, fikk man uendelig liv.

Men sannheten om den blå gaven var enda ikke kjent.

Hennes sinn ble mektig, men hennes tanker ble mørke og grå.

Tidsvokteren, hennes mest trofaste, tok hennes plass.

Xinu gjorde så godt han kunne, og folket blomstret.

Men en disippel følte seg oversett.

Og han tok frukten fra grunnleggerens tre.

Alene på tronen, kjente Xinu fortvilelsen komme.

Bekymret for framtiden, hva ville skje med ham?

Han lagde en linse, for å se tidens tråder.

Gjennom linsen fant Xinu bare fortvilelse og ruiner

Han fortalte grunnleggeren om visjonen, og ba henne komme tilbake.

Sammen slet de, for å forandre sitt folks framtid.

Landet ble glemt når det store arbeidet begynte.

Folket falt til siden, glemt.

Michlans største frykt var nå virkelig.

Michlan, Chal og Tlaloc ville kaste Xinu fra hans trone.

Grunnleggeren flyktet i kaoset, og ble ikke sett igjen

Michlan slo Xinu ned i sinne, og endte hans endeløse liv.

Forferdet over denne handlingen, gjorde Chal og Tlaloc opprør.

I sjokk over Michlans handling, ba Chal Tlaloc å handle

Folket tok Michlan, og straffet ham for hans gjerning

Michlan råtnet i mørket, mens Chal og Tlaloc hersket

Ved deres makt, ble landet rikt og fruktbart.

Men Tlalocs sinn ble mørkt, og folkets gaver var ikke lenger nok.

I mange mørke år misbrukte Tlaloc sin makt

Intet ord fra Chal kunne ende Tlalocs terrorvelde.

Til slutt, kalte Chal ned himmelen for å ende den blå fruktens syklus.

Og slik endte verden. Bare en håndful var igjen for å starte verden på nytt.